Vår 2022

Koronarefleksjoner

En respons på Gro Skottuns essay om bevissthet og etisk ansvar  

Av Vikram Kolmannskog

Takk for at du har tatt initiativ til en dialog om bevissthet og etikk, Gro! Temaet engasjerer meg. Jeg er også takknemlig for den løse formen vi har valgt. Det er av betydning for bevissthet. Jeg føler meg fri og opplever at bevissthet kan være i bevegelse (og ekspandere) i møte med deg. Jeg tillater meg å skrive nærmest i en «bevissthetsstrøm» (James, 1890). Jeg trekker på gestaltterapi så vel som ulike visdomstradisjoner. Jeg opplever at dette er en prosess og at jeg ikke trenger å ha konkludert for å presentere noe i skriftlig form her.

Koronafast på Langhus

Jeg har lest essayet ditt (Skottun, 2022) igjen - et par uker etter at jeg leste det første gang. Det du skriver har fortsatt å interessere meg og jeg har vært i en slags kommunikasjon med teksten også i disse ukene, men det har vært på en mindre aktiv og bevisst måte. Vekslingen mellom å engasjere og anstrenge meg på den ene side og å gi mer slipp på den annen, er noe jeg kjenner igjen fra andre skriveprosesser og skapende arbeid. Min erfaring er at noe fantastisk kan skje i denne balanseringen av ulike former og grader av anstrengelse, hengivelse og bevissthet. Dette minner meg litt om middelmodusen gestaltterapigrunnleggerne var opptatt av, en modus der vi verken er kun aktive eller kun passive. Men prosessen jeg beskriver her innebærer nok større grad av bevegelse frem og tilbake mellom det mer aktive og det mer passive.

Noe av grunnen til at teksten din har vært mer i bakgrunnen den siste tiden er at jeg nå selv har hatt korona. Jeg har isolert meg i huset og hagen vår på Langhus der Daniel og jeg har bodd siden august i fjor. Jeg har sittet mye i stua og sett ut på hagen og skogen her. Jeg har hatt problemer med å tenke og konsentrere meg lenge av gangen - og jeg har stort sett hengitt meg til en annen tilstand. Jeg har sittet avslappet og sett og lyttet og kjent, lagt merke til at jeg har forsvunnet i lite bevisste tanker, og så har for eksempel furuvennen min vinket til meg der ute og jeg har kommet ut av tanketåken igjen. Jeg tror det er dette Fritz Perls henviser til med invitasjonen «loose your mind and come to your senses». Jeg tror det er sinnet (mind) i betydningen introjiserte, lite bevisste tanker. Det kan imidlertid være uheldig å bruke begrepet i så snever betydning, for sinnet er jo mye mer enn slike tanker. Ikke minst inkluderer sinnet kapasiteten til å være oppmerksom. Jeg har verdsatt det saktere tempoet under korona og vært nysgjerrig på bevissthetsprosessene: hvordan jeg kan forsvinne i tanketåker, og hvordan jeg igjen kan bli oppmerksom og se klarere - disse fantastiske overgangene fra glemsomhet til oppvåkning og klarhet vi opplever utallige ganger hver dag!

Oppmerksomhet og omsorg

Som du vet skal Daniel og jeg snart bli foreldre; det har også preget meg mye i det siste. Jeg har blitt enda mer opptatt av hvor dyrebar hver eneste livsform er, hvor skjør og avhengig av alt annet. I vinter har jeg bekymret meg for små fugler, rådyr, planter og andre - hvordan de skal klare seg. Den siste tiden har jeg gledet meg over at snøen har tint og at fuglene og rådyrene lettere kan spise og bevege seg i hagen og skogen her. Når det har blåst mye, har jeg bekymret meg for min furuvenn, håpet at hen klarer seg. Som antydet tror jeg den veldige omsorgen jeg har følt henger sammen med at jeg selv skal bli forelder. Men det er også noe annet: Jeg har virkelig brukt tid på å bli kjent med trærne og fuglene og rådyrene og alle de andre som er her siden vi flyttet hit i august. Med oppmerksomhet på andre livsformer på et sted over tid kommer ofte også spontant en omsorg for disse andre livsformene (Kolmannskog, 2019), et etisk ansvar om du vil. Oppmerksomhet og etikk henger tett sammen.

Noen ganger har jeg opplevd medfølelsen og (med)gleden som veldig god - det er noe mer romslig og ømt enn opplevelsen av å være et lite, isolert og mangelfult jeg/selv - en annen form for bevissthet. Men innimellom har medfølelsen nesten overveldet meg. Jeg har hatt et urealistisk ønske om at ikke noe som helst levende skal måtte slite og lide. Når jeg nå har sittet med korona, med god tid, har jeg igjen husket på også den større helheten der alt er i endring, der alt levende også blir sykt og dør, der trær svaier med vinden og vinden tar med seg blader og frø, og innimellom river vinden ned trær og skaper plass for nye trær som kan vokse frem. Og trærne som blir liggende i skogen her, gir næring til en rekke andre livsformer. Livet tar ikke slutt. Bevisstheten farges da av omsorg, men også et helhetssyn og en visdom.

Bølger i bevissthetens landskap

Som du skjønner blir jeg opptatt av stedene vi har vært og er mens vi har skrevet, Gro. Du i karantene på Mauritius, jeg her på Langhus. Disse landskapene påvirker også bevisstheten - eller bevisstheten er ikke separat fra landskapene. Jeg har ikke klart å lese mye mens jeg har hatt korona, men jeg har bladd litt (igjen) i boka Sansenes Magi (Abram, 2005). Abram - med utgangspunkt i blant annet Merleau Ponty - skriver om den intime deltagelse og forbindelse vi er i med alt annet hele tiden. Han beskriver hvordan også språk, tanker og bevissthet samskapes i en besjelet, sansbar, kroppslig verden. Furu, fugler, rådyr og andre er med meg når jeg nå leser teksten din for annen gang og responderer på den. Abram skriver også om hvordan vi har fjernet oss fra det sansbare og lidelsen det medfører for oss selv og alt annet. Han hevder at utviklingen av et skriftsystem med fonetisk alfabet kan være noe av problemet; det har bidratt til opplevelsen av et eget system vi kan forholde oss til isolert fra den sansbare verden rundt oss. Jeg blir opptatt av dette når vi nå sitter og skriver til hverandre foran hver vår skjerm. Vi ser heldigvis rester av den sansbare, levende verden i dette fonetiske alfabetet fremdeles. Se her:

m

Minner det ikke litt om en bølge? Ifølge Abram kommer det av at den hebraiske bokstaven mem betyr vann og ble tegnet som bølger. M også i Mauritius. Når jeg leser teksten din nå, ser jeg for meg at det er bølger og hav rundt deg - og kanskje særlig her: «Da innsikten plutselig kom kastende over meg da jeg endelig kunne begynne å gå ute [...]» Enten vi er oppmerksomme på våre naturlige omgivelser eller ikke, påvirker de oss (Kolmannskog, 2019).

Når jeg nå skriver til deg, får jeg lyst til å forbinde meg enda mer sanselig med deg. Jeg tenker på plommesyltetøyet vi fikk av dere da dere var på besøk her i fjor høst. Jeg tror det ennå er litt igjen. Bare tanken på det gir meg vann i munnen. Tanken og sansene henger så tett sammen. Og jeg smiler av glede og takknemlighet, at du har plukket plommer der dere bor og laget syltetøy og gitt noe av det til oss.

Flyt

En dag jeg satt ganske korona-syk og så ut av stuevinduet, fikk jeg tanker om ulike ting jeg kunne og kanskje burde gjøre («mind» i Fritz' snevre forstand), inkludert å se på teksten fra deg og arbeide mer med den. Da jeg ble bevisst på dem, ga jeg slipp på disse ideene og tankene. Jeg fortsatte å se ut på hagen og skogen. Jeg gledet meg sammen med fuglene og trærne der ute. Så oppdaget jeg at det ikke var mer igjen av meisebollen jeg hadde hengt opp i piletreet. Og så var det helt klart hva jeg skulle gjøre: Jeg reiste meg sakte opp, ordnet i stand en meisebolle, gikk sakte ut og hengte den opp i treet og sto der sammen med treet og fuglene en stund og smilte. Jeg opplevde det ikke som et vanskelig valg. Det var bare det som skulle gjøres. Jeg kjente ingen spenning i kropp eller sinn. Det var flyt.

I gestaltterapi, så vel som i åndelige retninger som zen og tantra, kan bevissthet være nok. Når vi øker vår bevissthet, blir det klart i en gitt situasjon hva som skal gjøres. Vi trenger ikke å lure på det. Jeg tror denne tilnærmingen - mer organisk og spontan - skiller seg fra en annen tilnærming som også ofte inkluderes i gestaltterapi og henger mer sammen med vestlig eksistensialisme, nemlig at ingenting er gitt og riktig i en situasjon, at det derfor er angstfylt å leve og velge, at vi må bruke energi på å velge og at ethvert valg også innebærer tap og sorg. Jeg kan også kjenne igjen dette i noen erfaringer - men jeg lurer på om det mest har vært tilfelle der jeg ennå er styrt av ideer og tanker, der jeg ikke har tatt meg tid til å bli helt til stede og bevisst og la det som skal få utfolde seg.

Vi inter-er

Jeg lurer på om det skjer en viss polarisering mellom oss, Gro. Jeg som ellers kan være opptatt av tanker og refleksjon, blir i møte med din tekst veldig opptatt av Fritz' insistering på at vi må komme til «sans og samling». Men jeg tror ikke det bare er polarisering som skjer. Jeg vil gjerne også inkludere tenking og refleksjon, men er opptatt av at det er koblet på alt annet, tenkning som henger tett sammen med sansene. Jeg tror vi er enige her.

Og så er jeg interessert i å gå litt videre: I visdomstradisjoner som yoga, tantra og zen har man vektlagt bevissthetspraksis og innsikter som har kommet gjennom disse. Vanlige innsikter, som jeg også har opplevd gjennom slik praksis, inkluderer hvordan alt er i endring og hvordan alt er tett forbundet. I vanlig, lite bevisst hverdagsspråk (og tenkning) sier vi for eksempel «jeg hører bjellen». Det virker som det er et jeg/en som hører og er bevisst, hørsel/hørselbevissthet og en bjellelyd. Ifølge ikke-dualistisk tantra og zen er ikke disse separate; det er en illusjon som vi skaper med tankene. Hvis vi virkelig undersøker og er til stede i erfaringen, kan vi oppleve at alt henger tett sammen, og hvis vi skal sette ord på det heller si at det er «bjellelydbevissthet» her og nå. Andre visdomstradisjoner er ikke fullt så ikke-dualistiske, men det er i hvert fall en vanlig innsikt å se at alt er svært intimt forbundet, og at det er lite bevisste/undersøkte tanker som bidrar til å skape skiller i oss og mellom oss. Slike innsikter, ikke minst det at alt er tett forbundet, kan ha etiske konsekvenser: Vi kan bli mer opptatt av og omsorgsfulle overfor alt liv i og rundt oss.

I løpet av de siste dagene har et par gule og lilla krokuser kommet til syne ved kirsebærtreet. Nå som jeg er friskere har jeg gått ut mer. En dag satte jeg meg ved siden av dem, sammen med dem, vendt mot den deilige vårsolen. Etter hvert kjente jeg noe kile litt på høyrehånden: En liten flue. «Også du et liv, en som har blitt født av en mor, som lever akkurat nå, som nyter sola, som meg, som opplever deg selv som viktig akkurat som jeg gjør det. Og du sitter her på meg, slik jeg sitter her på det levende, pustende gresset.» Det var et øyeblikk av oppvåkning og glede som jeg vanskelig kan sette ord på, et felleskap med alt liv. Det var en bevissthet som vibrerte av glede; noe som ellers best beskrives i dikt eller åndelig litteratur.

Gestaltterapien har fokuset på oppmerksomhet og bevissthet til felles med en rekke åndelige tradisjoner. Kanskje er det en glidende overgang. Hvor stopper gestaltterapien, hvor begynner åndelige praksiser og livssyn? Det hender at jeg inviterer klienter og studenter til å bli oppmerksomme på kroppen og også går videre til å introdusere muligheten av å se hvordan denne kroppen - i likhet med resten av jordas kropp - også inkluderer vann, mineraler og annet. Kanskje er det å gå enda litt videre fra fokuset på kontakt mellom person og miljø; å se at vannet, mineralene, plantene, lufta, sola og vi faktisk «inter-er» slik zen-mester Thich Nhat Hanh formulerer det.

«Hva gjør du hvis du treffer en tiger da?»

I visdomstradisjoner som er opptatt av oppmerksomhet og bevissthet - slik som zen, yoga og tantra - er det mer eksplisitt vektlegging av og trening i etikk enn det jeg opplever i gestaltterapi. For eksempel tilbyr zen-mester Thich Nhat Hanh noen etiske oppmerksomhetsøvelser (disse er tilgjengelige på lenken https://plumvillage.org/mindfulness-practice/the-5-mindfulness-trainings/ og i norsk oversettelse på sidene til dharmagruppa.no). Den første øvelsen omhandler respekt for alt liv. Det er noe vi kjenner igjen fra ulike åndelige og sekulære tradisjoner. Men heller enn et dogme formuleres det slik i Hanhs tradisjon: «Når jeg ser lidelsen som blir skapt av livsberøvelse, ønsker jeg å oppøve medfølelse og finne måter å verne livene til mennesker, dyr, planter og mineraler.» Etikken springer ut av en oppmerksomhet og bevissthet («Når jeg ser...»). Som jeg allerede har vært inne på i denne teksten opplever jeg at oppmerksomhet og omsorg henger tett sammen. Videre kan det å regelmessig lese og reflektere over etiske oppmerksomhetsøvelser - ikke minst sammen med andre - kanskje bidra til en spesiell form for oppmerksomhet og omsorg. Jeg blir nysgjerrig på hvordan vi i gestaltterapiutdanningen eventuelt kunne skapt og anvendt etiske øvelser. Hva tror du?

Samtidig - og jeg tror ikke dette står i kontrast til oppmerksomhetsøvelsene - er jeg stor tilhenger av skepsisen mot fikserte prinsipper, en skepsis som vi finner i både gestaltterapi og zen. Ifølge en zen-historie var det en person som konfronterte en zen-mester med følgende spørsmål relatert til prinsippet om ikke-vold og å ikke ta liv: «Hva gjør du hvis du treffer en tiger da?» Zen-mesteren svarte, «Vi får se når jeg treffer tigeren.» Ifølge zen - og også gestaltterapi slik jeg ser det - kan vi ikke på forhånd si med sikkerhet hva man bør gjøre i en gitt situasjon. Vi må være bevisste her og nå og velge utfra denne bevisstheten.

Og denne bevisstheten og etikken handler da om hele situasjonen. Blant gestaltterapeuter og studenter hører jeg ofte at det snakkes om å bli mer oppmerksom på egne behov. Det kan absolutt være viktig, men er i hvert fall ikke nok. Og jeg setter pris på at du løfter det frem i din tekst, Gro. Blant åndelige og religiøse mennesker finner jeg ofte en motsatt ide om at man skal gi slipp på egne behov og være mer opptatt av andre. Jeg liker noe jeg en gang hørte zen-lærer Gil Fronsdal si, at zen ikke handler om å være selv-sentrert; zen handler heller ikke om å være andre-sentrert; zen handler om å være situasjonsentrert. Kanskje er det også sånn i gestaltterapi. Jeg har innimellom delt dette med studenter som en invitasjon til å utforske hva vi da blir opptatt av og hvordan vi da handler. Kanskje er det en viss parallell her til George Wollants' vektlegging av situasjonens id.

Som brun, skeiv og høyt utdannet cis-mann

Jeg er veldig glad for at vi i gestaltterapi vektlegger å komme så nær fenomenene som mulig - i likhet med zen, tantra og annen oppmerksomhetstrening - og så tror jeg vi noen ganger kan lure oss selv og andre hvis vi tror at vi faktisk kommer helt tett på fenomenene. Veldig ofte stemmer nok situasjonen mer med hermeneutikken: Vi har med oss erfaringer og en forforståelse som preger hvordan vi møter situasjonen her og nå og hva vi ser, hva som blir figur. Vi trenger å bli mer bevisste på det vi har med oss. Jeg er så enig med deg her, Gro! Hva som blir figur og hva vi velger å ta opp har etiske, sosiale og politiske aspekter. Og figur og intervensjoner kan handle om både vår bevissthet og ubevissthet.

Jeg har erfaringer med å være brun og skeiv i et samfunn der majoriteten er hvit og straight. Jeg har uunngåelig blitt bevisst på rasisme og heteronormativitet. (Jeg vil tro det kan være noe lignende for deg som kvinne hva gjelder sexisme og patriarkalske dynamikker?) Jeg har forsøkt å trekke på dette og øke bevisstheten rundt subtil rasisme og heteronormativitet på gestaltterapiutdanningen (for eksempel Kolmannskog, 2020; en studie på subtil rasisme er planlagt publisert til høsten i tidsskriftet). Mange hvite og straighte har naturlig nok lite bevissthet på disse områdene i utgangspunktet; det har ikke vært nødvendig for dem.

På samme måte har det vært for meg hva gjelder aspekter som er knyttet til dominante grupper i samfunnet, ikke minst at jeg er cis-mann med høy utdanning og middelklassebakgrunn. Heldigvis kan Daniel, som har arbeiderklassebakgrunn, utfordre meg på klassebaserte fordommer innimellom. Kanskje jeg burde forklare hva jeg mener med cis-mann? «Å være cisperson/ciskjønnet/cis betyr at man identifiserer seg med det biologiske kjønnet man ble tildelt ved fødsel», ifølge LHBTIQ-ordlista til Bufdir. Videre står det «Begrepet er tatt i bruk som en motsats til transperson/transkjønnet/trans, og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet.» Begrepsbruken innebærer for meg en økende bevissthet rundt kjønn. Det er et pågående arbeid for meg.

La meg gi et eksempel. Jeg blir stadig mer klar over hvordan jeg som høyt utdannet cis-mann lett tar plass i mange sammenhenger. Når jeg har blitt mer bevisst, har jeg også valgt å holde meg tilbake og gi plass til andre. Jeg opplever det som like mye min egen frigjøring. På grunn av manglende strukturforståelse og bevissthet ville en del gestaltterapeuter tidligere - og noen ennå - heller gjort en taus transperson eller cis-kvinne i gruppa til figur og selv ansvarlig for å ta mer plass. Jeg kommer her også til å tenke på det du skriver om hvordan Fritz og andre hadde sex med sine klienter og studenter. For meg er det riktignok grovere, men beslektet. Det handler i hvert fall delvis om en mangel på bevissthet rundt roller, strukturer og makt.

Det er flere innganger til økt bevissthet som vi kan benytte oss av. Jeg er stor tilhenger av Project Implicit (www.projectimplicit.net) Gjennom deres tester får man tydeliggjort sine (inntil da) mindre bevisste holdninger; det omfatter rasisme, heterosexisme, sexisme, og mer. Det kan være ubehagelig men viktig. Jeg har tatt flere av testene selv og gjør det med jevne mellomrom, for våre fordommer kan jo også heldigvis være i endring, ikke minst på grunn av økt bevisstgjøring. Jeg anbefaler også studenter og andre å ta tester der.

Morgensola skinner på oss

Jeg har lyst til å skrive mer til deg, Gro. Samtidig merker jeg nå at det presser på i hodet og at det spenner seg i kroppen. Jeg er ennå ikke helt frisk. Jeg gleder meg til fortsettelsen av dialogen, men jeg tror jeg skal legge fra meg dette nå og vende blikket opp og ut gjennom stuevinduet igjen. Ja, det er det riktige å gjøre. Morgensola skinner varmt på furuvennen min der ute. Jeg kjenner det også i denne kroppen, at det mykner, og et lite smil vokser frem på ansiktet her. Så tett forbundet!

Litteraturliste

Abram, D. (2018) Sansenes Magi. Flux

James, W. (1890). The Principles of Psychology. New York: Henry Holt and Company.

Kolmannskog, V. (2019). Menneskesyn og gresstrå. Hvordan kan gestaltutdanningen bidra til å adressere den økologiske krisen? Norsk Gestalttidsskrift, XVII(1), 39-57.

Kolmannskog, V. (2020). «Jeg antok hun var forelsket i en mann». En studie av heteronormativitet i gestaltterapiutdanningen. Norsk Gestalttidsskrift, XVII(2), 23-24.

Skottun, G. (2022). Et essay om bevissthet og etisk ansvar. Norsk Gestalttidsskrift, XIX(1), sidetall settes inn i satskorr.

Nettressurser:

«De fem oppmerksomhetsøvelsene» av Thich Nhat Hanh, oversatt til norsk av Svein Myreng,

tilgjengelig online på https://dharmagruppa.no/?p=27

«LHBTIQ-ordlista» til Bufdir, tilgjengelig online på https://www.bufdir.no/lhbt/LHBT_ordlista/C/CispersonCiskjonnet/

Project Implicit: www.projectimplicit.net

«The Five Mindfulness Trainings» av Thich Nhat Hanh, tilgjengelig online

https://plumvillage.org/mindfulness-practice/the-5-mindfulness-trainings/