Høst 2022

Kjønnsmangfold – et tema som involverer alle

Våren 2023 publiserte Routledge den første fagfellevurderte antologien om gestaltterapi og kjønns-, sex- og relasjonsmangfold (gender, sex and relational diversity – GSDR). Boka er banebrytende, ikke bare innenfor gestaltterapi, men også bredere innen psykoterapi. De fleste av kapitlene er skrevet av gestaltterapeuter fra en rekke land, bakgrunner og kontekster, og noen kapitler er skrevet av psykoterapeuter, helsepersonell og forskere fra andre bakgrunner, men som har relevans for gestaltterapi.

Redaktørene åpner med en introduksjon der de inviterer alle lesere inn, uavhengig av deres kjønns-, seksualitets- og relasjonsidentitet, og uavhengig av hvilke forkunnskaper og bakgrunn de har til temaet. I sitt forord sammenlikner Lynne Jacobs dagens samfunn med samfunnet hun vokste opp i, med homofile menn som måtte skjule sin legning. Videre skriver hun at denne antologien er bevis på at tidene har endret seg, men at de ikke har endret seg nok. Det gjenstår fortsatt viktig arbeid for at alle skal ha samme frihet til å leve ut hele sin menneskelighet. Og denne antologien er et viktig bidrag til hvordan vi kan støtte dette arbeidet som terapeuter.

En bro mellom skeive og gestaltterapi

Antologien har som mål å være bro mellom den skeive og den gestaltterapeutiske verden, samtidig som den fremhever at gestaltterapi helt fra sitt opphav har integrert skeive perspektiver (fra Paul Goodman og en rekke gestaltteoretikere frem til i dag), og at den gestaltterapeutiske holdningen er svært godt egnet for terapeutisk arbeid med kjønns-, sex, og relasjonsmangfold. For å sitere en av forfatterne: «Kjønns, sex og relasjonsmangfold involverer alle. Vi har alle tanker og følelser om hvem vi er og hvem vi elsker og hvordan vi relaterer oss, selv om vi ikke tenker på det» (s.121). Boka viser på mange ulike måter hvordan vi alle forholder oss til kjønn og seksualitet, selv om vår varhet, bevissthet og eksplisitte utforsking av egen kjønnsidentitet og seksuell legning varierer. Dersom du tenker at fordi du er cis-kjønnet, heterofil og monogam så er ikke denne boka relevant for deg, så vil vi hevde at den er desto mer relevant for deg. Dersom du lurer på hva «cis-kjønnet» eller «heteronormativitet» betyr, vil vi hevde at du absolutt bør lese denne boka.

Vi har oversatt en del begreper og titler på kapitler i denne bokomtalen. Den engelske teksten er tatt med der vi tenker at oversettelsen kan debatteres eller misforstås. Antologien inneholder 13 kapitler. De første fem kapitlene adresserer kjønnsmangfold på ulike måter. Fire kapitler adresserer seksualitets- og sexmangfold på ulike måter. Et kapittel adresserer relasjonsmangfold, mens to kapitler adresserer hele feltet kjønns-, sex-, og relasjonsmangfold og gir forslag til et bredere rammeverk for hvordan vi som gestaltterapeuter kan jobbe. Vi gir her et lite innblikk i hva hvert kapittel adresserer.

Kapittel 1. «Hvordan forstå kjønns-radikale klienter» av Daniel Morrison: Kapittelet gir en oversikt over kjønnsmangfold der dette fagfeltet står i dag, samtidig som forfatteren understreker at dette er et felt i rask utvikling. Biologi, identitet, merkelapper, kjønnsdysfori, interseksjonalitet, transforbi og kjønnsradikale i terapi. Her får vi oversikt over mangfoldet. Dette er pedagogisk forklart, samtidig som leseren inviteres til mental yoga.

Kapittel 2. «Kjønnsidentitet» av Elsa Almås: Dette kapittelet gir en oversikt over hvordan fagfeltet kjønnsmangfold har utviklet seg gjennom historien og hvordan terapeutisk arbeid med transpersoner har utviklet seg de siste tiårene. I tillegg gir dette kapittelet interessante perspektiver fra viktige norske fagpersoner som har markert seg internasjonalt: Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad.

Kapittel 3. «Å sitte med uvisshet, for å gi tanken rom. Om relasjonsterapi med kjønnskreative barn» av Dominic Hosemans: Dette kapittelet presenterer fenomenologisk et berørende kasus om hvordan terapeuten jobber med temaet kjønnsmangfold med barn. Forfatteren viser viktigheten av å bygge en trygg terapeutisk relasjon, varsomhet og åpenhet, for at terapeuten kan tåle å stå i det uvisse for å gi rom for klienten. Kasuset viser hvordan terapeuten bruker lek og kreative eksperimenter ledet an av barnet. Leken etablerer den trygge terapeutiske relasjonen. Gjennom leken får også terapeuten mulighet til å stå i det uvisse, ikke legge til egen mening og unngå å bruke sin egen erfaring når barnet leter frem sine følelser, «Som en sjåfør som ikke vet hva som skjer og bare må kjøre» (s. 48).

Kapittel 4. «Drag og skeive år for å utvikle et terapeutisk selv. Sexarbeid inn i terapi-rommet» av Parvy Palmou: Kapittelet er en personlig fortelling om hvordan forfatteren møtte sitt miljø på gata og fikk føle på kroppen deres hverdag med vold og lidelse. At mange kjønns-radikale er sexarbeidere er et annet viktig fakta i dette feltet, som lett blir oversett. Forfatteren har jobbet med informasjonsarbeid og terapi for skeive og sexarbeidere og har utviklet flere tilnærminger og rammeverk som er svært relevante. For eksempel om hvordan kjønnsidentitet og seksualitet blir introjekter som stopper kroppens naturlige flyt og hindrer erfaringer i å bli assimilert. Introjektene kan lede til internalisert homofobi og transfobi, inkongruens, selvhat og kroppshat.

Kapittel 5. «Eksperimentering og fenomenologi i behandling av kjønnsdysfori» av Rebecca Waletich: Kapittelet sammenligner traumer og kjønnsdysfori og viser at personer som faller utenfor kjønnsnormen har en høyere andel med selvskading, spisevansker, rusmisbruk og alkoholforbruk, panikkanfall enn cis-befolkningen (For en norsk referanse, se: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2825850). Forfatteren beskriver hvordan kjønn er gjennomgripende i samfunnet. Den binære tokjønnsmodellen gjennomsyrer språket og praksiser hele livet og på alle områder. De aller fleste av oss får ikke med oss dette og det kan gjøre terapirommet traumatiserende. Når samfunnet er så kjønnet, så blir vi som avviker fra kjønnsnormen, en trussel fordi vi stiller spørsmål ved den fundamentale antakelsen om en binær kjønnsinndeling. Ved å øke bevisstheten på dette, kan terapeuter unngå å gjenskape de mikroaggresjonene klienter møter så ofte i samfunnet. Forfatteren beskriver også hvordan økt varhet på indre sone kan være retraumatiserende for klienter som opplever kjønnsdysfori, og gir flere forslag til hvordan terapeuter kan tilnærme seg dette.

Kapittel 6. «Selvopptatt og destruktiv: Hvor kan sent-utkommende-lesbiske finne terapeutisk støtte?» av Miriam Grace: Kapittelet er basert på en undersøkelse med 2000 kvinner som utforsker og/eller oppdager sin tiltrekning til kvinner relativt sent i livet (etter fylte 40 år), En stor del av informantene i undersøkelsen oppgir at deres seksualitet har endret seg over tid. Ikke at de alltid har visst det, men ikke sett anledningen, eller ikke forstått det, som er mer velkjente begrunnelser for hvorfor noen forlater normen senere i livet. Livet som ny utenfor normen kan trenge støtte. Mange opplever avvisning fra familie, venner, andre nettverk, homofobi, myter som lesbe-intensitet, begrensede rollemodeller og opplevelse av en tapt fortid med utvikling av identitet. I tillegg har mange internalisert homofobi og seksisme. De liker ikke sitt autentiske selv. De kan også oppleve skilsmisse, dårlig samvittighet for det de påfører familien, finansielle vanskeligheter, forpliktelser eller tap av barn og foreldre, overgangsalder og usynlighet. Forfatteren viser viktigheten av å ta klienter på alvor og møte dem der de er og bruker et eksempel med en terapeut som sier til sin klient at klientens seksuelle legning ikke er noen «big deal» for terapeuten, sannsynligvis i et forsøk på å vise seg som åpen og ikke-dømmende. Men for klienten som begynner å utforske nye sider av seg selv, er det så absolutt en «big deal», og en terapeut som tar lett på det, kan først oppleves som avvisende.

Kapittel 7. «En homofil sønn og hans døende far. En fortelling om et ambivalent tap og homofobi som sitter i kroppen» av Paul V. Ricketts: Forfatteren reflekterer over det tvetydige tapet av sin far som han hadde tatt avstand fra. Forfatteren er homofil og faren avviste sønnen. Etter farens død gikk sønnen gjennom en sorgprosess hvor han angret på at relasjonen ikke hadde vært nærere og hans eget bidrag til dette. Kapittelet handler også om hvordan homofobi erfares i kroppen i et større sosio-politisk og kulturelt felt. Forfatteren viser viktigheten av det større feltet vi er en del av, og hvordan sosiale grupper, geografi og kultur påvirker og definerer oss, og hvordan dette kan og bør adresseres i terapi.

Kapittel 8. «Aktivisme og terapi» av Sanjay Kumar: I dette kapittelet skriver forfatteren om sine personlige erfaringer med å gå fra en teologisk utdanning til terapiutdanning, om sin reise som immigrant og med å komme ut av skapet. Alle disse livsvilkårene veves sammen og forfatteren skriver om likeverd, inkludering og mangfold. Og om hvordan disse livsvilkårene gjør en til en aktivist, kun gjennom å eksistere som seg selv. Denne formen for aktivisme er viktig fordi den synliggjør mangfoldet i samfunnet og kan inspirere andre til å leve mer autentiske liv. Og samtidig innebærer den ofte høy risiko for den individuelle aktivisten og for grupper. Forfatteren beskriver også hvordan det å anerkjenne seg selv som en aktivist kan gi styrke: «Å heve stemmen min ble en måte å se og bekrefte meg selv på […] Jeg oppdaget også snart at hvis jeg introduserte meg som aktivist, kunne dette være en rustning som beskyttet meg mot homofobi» (s. 103).

Kapittel 9. «Kompulsiv seksuell atferd: Å bevege oss forbi grensene for avhengighets-tenking» av Silva Neves: Dette kapittelet adresserer det forfatteren beskriver som misforståelser blant terapeuter som jobber med sexavhengighet og bringer inn et bredere fokus på sexologi i arbeid med klienter som viser kompulsiv seksuell atferd. Dette kapittelet er ikke gestalt-spesifikt og fokuserer mer på medisinske diagnoser i psykoterapeutisk arbeid, men er av relevans også for gestaltterapeutisk arbeid med seksualitet. Forfatteren legger vekt på hvordan arbeide med impulser og åpenhet for den store variasjonen i seksuelle preferanser, ønsker og behov blant ulike mennesker samt viktigheten av at terapeuter innehar en sex-positiv innstilling i møte med sine klienter.

Kapittel 10. «Relasjonsmangfold (Queering Relationships)» av Daniel Moore: Dette kapittelet gir en introduksjon til flere relevante aspekter og konsepter innenfor relasjonsmangfold og innenfor etisk ikke-monogami og polyamori. Dette er fagfeltet som er minst dekket i antologien, og det viser både hvordan dette er et relativt ungt fagfelt (selv om tematikken på ingen måte er ny), og at svært sterke sosiale normer påvirker hvordan vi tenker om seksuelle og romantiske relasjoner. Forfatteren åpner med følgende påstand: «Mennesker er ikke naturlig monogame. Dette er en vågal påstand som ikke ofte anerkjennes» (s. 117). Dette er et svært forfriskende kapittel som introduserer måter å tenke om seksuelle og romantiske relasjoner i gestaltterapi som er relevante, spennende og etterlengtede.

Kapittel 11. «LGBTQIA i det rurale Irland: kreativt levde liv» av Billy Desmond: Dette kapittelet er en fenomenologisk utforsking av hva det betyr å være skeiv i en svært begrensende sosial kontekst og fremhever viktigheten av å møte klienter med åpenhet, nysgjerrighet og å begrense våre antakelser og tolkninger av dem. Det er fortsatt mange grunner til å holde tilbake informasjon om kjønnsidentitet, seksuelle preferanser og relasjonspreferanser, og det finnes mange måter å leve på. Forfatteren argumenterer for at vårt viktigste arbeid med kjønns-, sex- og relasjonsmangfold som terapeuter, er det arbeidet vi gjør med oss selv for å bli mer bevisste både på oss selv og på våre fordommer og innlærte normer.

Kapittel 12. «Kjønns-, sex- og relasjonsmangfold (KSRM)-sensitiv gestalt psykoterapi» av Ayhan Alman: Kapittelet presenterer en modell for å arbeide med kjønns-, sex- og relasjonsmangfold hvor hovedfokuset er kreativt nullpunkt (creative indifference), som baserer seg på å forstå graderinger og et flerdimensjonalt spektrum mellom poler. Forfatteren illustrerer dette vakkert: «Hvis jeg tar bort traumene som kroppen min bærer, så er min essens, min kjerne, fri fra kjønn og identitet. Jeg er alle kjønn og ikke noe kjønn, samtidig» (s.121). Han viser også hvordan kjønn-, sex- og relasjonsmangfold har en lang historie innen gestaltterapien. Forfatteren belyser også at det ser ut til å være en korrelasjon mellom kjønnsmangfold og nevromangfold (neurodiverity), som er en måte å se på relasjonelle, emosjonelle og kognitive variasjoner blant mennesker, heller enn en diagnostisk tilnærming som for eksempel ADHD og autisme. Det er både nyttig og interessant å være klar over denne korrelasjonen mellom kjønnsmangfold og nevromangfold, og det er mer i tråd med en gestalttilnærming å fokusere på nevromangfold enn medisinske diagnoser.

Kapittel 13. «Jeg antok at hun var forelsket i en mann. En studie i heteronormativitet i gestaltterapiutdanningen» av Vikram Kolmannskog: Dette kapittelet er tidligere publisert på norsk i Norsk Gestalttidsskrift høsten 2020, og er oversatt til engelsk for publisering i antologien. Kapittelet viser hvordan gestaltterapi er velegnet for å jobbe med kjønn-, sex- og relasjonsmangfold, og fordi terapeuter er del av et større sosialt felt, så har de aller fleste ubevisste og utilsiktede fordommer. Kapittelet gir også gode eksempler på hvordan vi som terapeuter kan jobbe med å redusere våre egne fordommer, slik at vi kan frigjøre oss selv og støtte andre i deres frigjøring.

Inspirerer til utforskning

Vi forfattere av denne bokomtalen gjør oss mange refleksjoner og erfaringer i møte med antologien, og den inspirerer oss til å utforske og dele mer av våre egne erfaringer. LeoLinda reflekterer for eksempel over hvorfor det er flere skeive i barnevernet, blant autister og sexarbeidere og begynner å ane svaret gjennom å lese antologien. Hvordan vi påvirker og påvirkes av hverandre, gjør også at LeoLinda i møtet med flere av kapitlene opplever seg selv på nye måter. Kari blir begeistret over bredden i tematikken som dekkes i antologien og tenker særlig at perspektiver på relasjonsmangfold, kan ha mye å tilføre gestaltterapi. Kari reflekterer også mye rundt forskningsmetode og relevansen av at vi som gestaltterapeuter kan dele våre egne erfaringer og opplevelser, og samtidig hvor sårbart det er.

Redaktørene og flere av forfatterne understreker at antologien og flere av kapitlene forsøker å vise hvor fagfeltet kjønns-, sex- og relasjonsmangfold står i dag og samtidig vise at dette fagfeltet er i rask utvikling. De beskriver antologien som en start og oppmuntrer til videre forskning på feltet. Gjennomgående argumenterer forfatterne for at det viktigste en gestaltterapeut kan gjøre for å jobbe med kjønn-, sex- og relasjonsmangfold, er å jobbe med sin egen opplevelse av disse temaene og forstå sin egen bakgrunn og forutsetninger. Vi synes antologien er svært godt skrevet, dekker et stort antall temaer, noe nytt og noe overraskende. Ofte er kapitlene personlige, og mange skriver fenomenologisk. Bruken av gestaltteori, kasus og eksempler er velfundert og gjør oss oppmerksomme og klokere på temaer som vi som terapeuter har bruk for. Vi mener at antologien har mye å tilføre både erfarne gestaltterapeuter og gestaltterapeuter under utdanning, og vi tenker at den ville være nyttig som pensum på gestaltterapistudiet ved NGI.