Vår 2022

Om bevissthet og etisk ansvar i gestaltterapi

Av Gro Skottun

Jeg befinner meg akkurat nå i koronakarantene på Mauritius, en liten ferieøy i det indiske havet utenfor Madagaskar. Jeg reiste hit på vinterferie sammen med min mann Daan (van Baalen), barn og barnebarn for å ha familiens drømmeferie. Tre dager etter ankomst ble jeg syk og testet positiv på covid 19. Et par dager senere testet også Daan positivt. Så nå sitter vi her på tredje uken, jeg er frisk, men Daan er fortsatt positiv.

Bakteppet for vårt forlengete opphold var ikke det beste, den pågående pandemien, Russlands invadering av Ukraina og mitt eldste barnebarn på 24 år som var innlagt på et helsehus med svært alvorlig ME. Det var mye å bekymre seg over. Etter noen dager ble jeg heldigvis bedre og jeg begynte å spørre meg selv om hvilke valg jeg hadde når jeg var strandet på en ferieøy i paradis? Jeg kunne grave meg ned og deppe over at ferien ikke ble som planlagt, at det er krig og at barnebarnet er alvorlig sykt. Eller jeg kunne legge alt til side og gjøre noe meningsfullt som å skrive om det temaet som har opptatt meg i lang tid, nemlig bevissthet, valg og etisk ansvar.

Å bli bevisst og få ny innsikt om etisk ansvar

Da jeg begynte å skrive, så jeg ikke sammenhengen mellom mine bevisste og ubevisste valg og temaet jeg skrev om. Det jeg skrev, føltes fjernt og abstrakt og jeg hadde stadig lyst til å legge bort hele prosjektet. Da innsikten plutselig kom kastende over meg, da jeg endelig kunne begynne å gå ute, var den befriende og øyeåpnende. Selvsagt er jeg opptatt av temaet, dette er jo om mine opplevelser og erfaringer her og nå, og jeg har jo hatt mange lignende erfaringer tidligere. Prosessen min og temaet jeg er opptatt av er sammenfallende. Min påstand er at vi i gestaltterapi har hatt en overdreven oppmerksomhet på de to første delene av varhet-oppmerksomhet-bevissthetsprosessen og har undervurdert det å bli bevisste og få innsikt i tanker og handlinger.

Som de fleste andre som begynner i gestaltterapi, hadde jeg fine og viktige opplevelser etter hvert som jeg erfarte og ble var og oppmerksom på egen kropp og kroppslige fornemmelser og oppdaget hvor lite jeg hadde sett og hørt mine nærmeste. Jeg har skrevet flere artikler om min begeistring for det å bli aware (2012) og kapittelet om varhet i Åshild Krügers og min bok (2017), understreker dette. Samtidig har jeg blitt mer og mer opptatt av at awareness ikke er nok, slik Daan skrev om allerede i 2002 (van Baalen). Herrestad utdyper denne påstanden og skriver at «... målet med gestaltterapi er å endre klientens fortolkning av sin situasjon, og at det å øke klientens awarenes kun er et middel til dette, ikke målet med terapien» (2014, s. 7). I min siste artikkel (2020) utdypet jeg videre disse og andre tanker om varhet. Så dette essayet handler hovedsakelig om det å bli bevisst, hvilke konsekvenser økt bevisst har i valgprosesser og hvordan dette henger sammen med etisk ansvar.

Noe av det første jeg ble klar over da jeg begynte å skrive, og som jeg har tenkt mye på i ettertid, er at jeg gjorde et etisk valg da jeg jeg gikk og testet meg. Jeg kunne latt være og sett på det som en vanlig forkjølelse, vært sammen med familien og fløyet hjem som planlagt. For meg var det å teste meg ikke et vanskelig valg, jeg bare gjorde det selv om resultatet av testen fikk store konsekvenser for meg, min familie, hotellet jeg bodde på og for forsikringsselskapet.

Erfaringene jeg har beskrevet så langt, håper jeg legger grunnlaget for hvorfor jeg i dette essayet setter søkelyset på viktigheten av å bli bevisst og at denne bevisstheten er viktig når det gjelder å ta gode etiske og moralske valg.

Bevissthet om valg

Men det er slik at en varhet-oppmerksomhet-bevissthetsprosess ofte starter med det å bli var følelser og kroppslige fornemmelser, noe som også skjedde med meg da jeg begynte å skrive dette essayet. Mye av ubehaget, redselen, sinnet og fortvilelsen over situasjonen Daan og jeg hadde havnet i, kjente jeg tydelig i kroppen. Jeg ble anspent, irritabel og gråt fort. Da jeg ble klar over disse følelsene og de kroppslige reaksjonene, begynte jeg å kjenne dem igjen og kunne knytte ubehaget og smerten til tidligere situasjoner jeg har vært i som har vært utfordrende og overveldende. Etter hvert som jeg tenkte tilbake, var det mange situasjoner og hendelser som dukket opp i bevisstheten og jeg forsto gradvis at jeg brukte disse erfaringene da jeg strandet på Mauritius. Denne bevisstheten om hva jeg har kommet meg gjennom tidligere og kunnskapen om hvordan jeg klarte det, har hjulpet meg til å ta valg jeg i ettertid er glad for. På fagspråket kalles dette motstandskraft, noe vi bygger opp etter hvert som vi møter utfordringer i livet vi håndterer som best vi kan.

Selve det å skrive har medført en økt tankeaktivitet og vært en støtte i prosessen med å klarne tanker og følelser og finne fram til hva jeg ønsket med å skrive dette essayet. Utgangspunktet for at jeg i det hele tatt ville skrive om bevissthet, var at jeg i oppgaveveiledning med studenter, oppdaget at det var mange som valgte å bruke varhet som teoretisk modell. Da jeg utforsket dette valget sammen med dem, begrunnet de det med at de arbeidet med å gjøre klientene mer vare på kroppslige fornemmelser og følelser. Da jeg leste verbatimene fra samtalene studentene hadde hatt med klientene, var det imidlertid ikke alltid samsvar mellom hva studentene tenkte de gjorde og hva som faktisk skjedde i terapitimene. I samtalene hadde terapistudentene stor varhet og oppmerksomhet på egen kropp og la merke til fornemmelser og følelser de selv hadde mens klientene snakket. Klientene satte pris på å ha en som lyttet og hjalp dem til å bli mer oppmerksomme på hva de kjente og tenkte. Men på tross av mange intervensjoner til å kjenne etter i kropp, på pust og fornemmelser, fortsatte klientene ofte å snakke om det som opptok dem og det de tenkte.

Det er forståelig at klientene er mest opptatt av problemene de kommer med til terapi og derfor forventer hjelp med å løse dem. Selvinnsikt og selvforståelse er for de fleste selve målet for å gå i terapi i tillegg til å kunne gjøre endringer. De setter samtidig pris på å ha terapeuter som lytter og sier hva som skjer med dem. Det kan være med på at klientene føler seg sett og hørt og blir klar over hva de føler og kjenner kroppslig når de utforsker valg. Noe av det som er viktig med å gå i terapi, er å bli oppmerksom på og bevisst hvilke valg vi har og hvordan vi tar de valgene vi til enhver tid tenker er best for oss og våre omgivelser. Herrestad sier: «... man kan handle ut fra awareness man ikke er bevisst om, ... men man kan kun ta ansvar for handlinger man velger ut fra et bevisst valg» (2014, s. 84).

Varhet, oppmerksomhet og bevissthet

Fritz Perls var opptatt av at klientene skulle «forlate tankene og komme til sans og samling». Dette preger oss som gestaltterapeuter. Vi erfarer hvor fint det er å bli vare og oppmerksomme på kropp og følelser, hvordan vi sanser og fornemmer oss selv og våre omgivelser. Vi er samtidig klar over at dette ikke er nok når vi skal skape endringer i livene våre, vi må også bli klar over hvordan vi erfarer oss selv og våre omgivelser i forskjellige situasjoner og lære av disse erfaringene.

Den gangen Åshild og jeg valgte å oversette begrepet awareness med varhet, var vi klar over at vi valgte bort andre betydninger av ordet, slik vi har gjort rede for i boka vår og som jeg har argumentert for i min siste artikkel om varhet og bevissthet (2020). Å se at det å bli var, oppmerksom og bevisst er en prosess, har hjulpet oss til å utvide forståelsen av awareness-begrepet.

Vi har til felles med andre dyr at vi kan være vare, oppmerksomme og bli klar over hva som skjer med oss. Som eksempel på dette kan jeg bruke hunden min. Når jeg går ut i gangen og begynner å ta på meg jakke og sko, kommer hun med en gang løpende til meg, begynner å hoppe på meg og mase og vil være med ut på tur. Hun tolker signalene fra meg og har en forståelse av hva de kan bety. Sier jeg til henne at hun ikke skal være med, at hun må bli hjemme, slutter hun å mase og går og legger seg. Så hunden og jeg kan ha en gjensidig forståelse av hva som skal skje bygget på tidligere erfaringer. Hunden kan også komme til meg og mase om å gå ut på tur, hennes impulser er uttrykk for behov hun har, enten det er at hun trenger å tisse eller bare vil være med meg. Hundens impulsivitet og evne til å kjenne og gi uttrykk for sine behov var noe av det Perls tenkte vi mennesker hadde fjernet oss fra da han sa vi skulle komme tilbake til våre sanser. Han mente at vi hadde skilt hodet fra kroppen og at hodet og tankene styrte oss. Som tidligere påpekt bagatelliserte Perls viktigheten av det som kommer etter at vi er blitt klar over våre sanser, impulser og behov. Dette er evnen til å ta valg bygget på kunnskap om tidligere erfaringer, evnen til å reflektere, bygge opp ny kunnskap, bruke kunnskap fra andre, altså alt det som skiller oss fra de andre dyrene og som gjør at vi er mennesker.

Å velge med bevissthet

I det siste har jeg tenkt mer og mer på hva det vil si å være bevisst og hva bevissthet er. Jeg tror begrepet er mye viktigere for oss gestaltterapeuter enn vi er klar over. Det var revolusjonerende den gangen Perls kom med sin påstand om at vi måtte tilbake til sansene og en hel generasjon av gestaltterapeuter ble oppmerksom på omgivelsene de var en del av og at de hadde en kropp. I dag har imidlertid de fleste terapiretninger oppmerksomhet på at vi er hele mennesker, at pust og kropp er viktig og at terapi foregår mellom to eller flere mennesker, ikke bare i klienten. Nyere hjerneforskning støtter også det Perls påsto om at det som skjer et sted i kroppen påvirker hele mennesket, ikke bare kroppen. Det som skjer i hjernen når vi tenker, påvirker også kroppen. Det går ikke an å skille kropp og tanker, de påvirkes gjensidig. Hvorfor er bevissthet så viktig i dag? Det er med tankene, ordene og bevisstheten vi bearbeider alt som skjer med oss og rundt oss. Hva bevissthet er, er det fortsatt mange teorier om, men ingen felles vitenskapelig enighet om. Jeg vil ikke her gå inn i denne diskusjonen, jeg er opptatt av hvordan bevissthet kommer til uttrykk gjennom valg vi tar og hvordan valgene våre kan tas med større grad av bevissthet. Hvordan utviklingen av oss som mennesker blir, avhenger også i stor grad av hvor bevisst jeg er mine muligheter og valg. Flyter jeg med, eller er jeg bevisst og klar over valgene jeg vil ta i livet. Eller hvor bevisst er jeg når livet velger for meg, og jeg må revurdere livet jeg trodde jeg hadde kontroll på.

Frihet til å ta valg og viljestyrte handlinger

Tidsånden gestaltterapi ble utviklet i på 1960 og -70 tallet, var preget av tanker om frihet fra moralske konvensjoner, at den enkelte skulle følge sine drifter, impulser og lyster slik det ble uttrykt blant annet i «flower power»-bevegelsen. Fri sex og kamp for mangfold i sexuallivet var et uttrykk for denne tiden. I gestaltterapien hadde Wilhelm Reich, med sine ideer om kropp, muskelpanser, tilbakeholdelse av lyst og sexualitet, stor innflytelse på Perls og gestaltterapien. Perls mente at nevrotiske mønstre preget av fiksert introjeksjon og retrofleksjon, var usunne og måtte forløses og leves ut. Dette var den tiden da mannlige terapeuter og ledere hadde sex med sine kvinnelige klienter, der etikk og moral ble satt til side. Gestaltterapien utviklet seg gradvis til å bli en individualistisk terapiretning der selvutvikling og det å leve ut seg selv, ble selve målet for terapien. Et eksempel på denne tiden er Perls bønn: «Jeg tar ansvar for mitt, og du tar ansvar for ditt. Jeg har ikke kommet til verden for å leve opp til dine forventninger, og du har ikke kommet til verden for å leve opp til mine forventninger. Du er du og jeg er jeg. Og hvis vi ved en tilfeldighet treffer hverandre er det fantastisk. Hvis ikke, kan vi ikke gjøre noe med det». (Store norske leksikon, 2020). I dette verdensbildet er det naturlig at Perls viet så stor oppmerksomhet til varhet på følelser og kroppslige fornemmelser og mindre til hvordan vi tenker om det vi føler og fornemmer.

Mange verdier og holdninger fra den tiden har medført at dagens mennesker er mer selvopptatte og på leting etter å lage den beste utgaven av seg selv. Det er viktig å prestere, mestre, være vellykkete, vakre, rike, alltid unge, trene og være lykkelige. Jeg reagerer stadig sterkere på dette jaget og mener vi er på feil vei, at det ikke er nok å bli klar over behov og lyster og følge dem, vi må bli klar over omgivelsene vi lever i og bli bevisste vårt samfunnsansvar. Det kreves ofte mye klok vilje og disiplin for å ta gode valg når vi konfronteres med motstridende behov. Jeg gjorde et bevisst viljestyrt valg da jeg testet meg for korona med de konsekvensene det fikk. Jeg mener at ved å bli vare, oppmerksomme og bevisste, kan vi lære å bruke vår vilje og ta ansvar for de etiske valgene vi har. Dette kan medføre at vi ikke bare tar bedre valg for oss selv, men også for våre omgivelser. Gestaltterapi må ikke bli en terapi som søker behovstilfredsstillelse for den enkelte, men en terapi som bevisstgjør oss om at vi er mennesker i en sammenheng, vi er medmennesker. Vi lever med hjertet og hodet.

Figur-grunn eller bevisst-ubevisst?

Perls valgte å bruke teorien om figur-grunn fra gestaltpsykologi og utvikle den til en teori om polariteter der figur alltid vil ha en polaritet i grunn. Han tenkte at nevroser var det vi ikke var oppmerksomme på i grunnen. Så i stedet for å snakke om bevisst og ubevisst snakket han om figur-grunn. Det å være bevisst var ikke det viktige for ham, men om man var klar over hva som var en mulig polaritet, noe ukjent i grunnen. Man snakket om i og utenfor awareness. Er det figur, hva er figur, hva er det som er ukjent? Han ville fjerne seg fra psykoanalytisk tenkemåte om at noe var ubevisst eller underbevisst.

Var det slik at Perls ønske om å vende seg bort fra psykoanalysens tenkning, ledet ham til den kroppslige, sanselige og dyriske delen av mennesket og bort fra intelligens, etisk bevissthet og rasjonalitet? Det er som den ensidige vektleggingen av kropp og følelser har vært med på å gjøre gestaltterapien mindre helhetlig enn vi har vært klar over. Det har heldigvis vært en stor endring innen psykoterapi og gestaltterapi med tanke på det å holde avstand til klienter. Etikk og moral har vært på læreplanen lenge.

Kan vi i en oppmerksomhetsøvelse spørre våre studenter eller klienter om hva de er bevisste på akkurat nå? Vil det bli annerledes enn når vi spør dem om hva de er oppmerksomme på? Er begrepet bevissthet nærmere oss mennesker i dagens samfunn enn vi er klar over? Eller hva med spørsmålet: Hva er figur for deg akkurat nå? Alle oppmerksomhets- og varhetsspørsmål fordrer en tankeprosess både for å forstå og gi mening til spørsmålet og for å kunne svare på det. Begge deler er derfor et spørsmål der du bruker din bevissthet. Det er på tide at vi oftere bruker ordet bevisst og bevissthet når vi tenker det engelske ordet awareness og også det norske varhet. Et eksempel fra meg selv her jeg sitter og skriver: Jeg er var på at fingrene treffer tastene på macen min. Tastene er harde når fingrene treffer tastene. Eller: Jeg er bevisst at jeg sitter og skriver på macen min og jeg kjenner at tastene er harde mot fingrene mine. Eller: Jeg blir oppmerksom på at jeg ser ut av vinduet og jeg blir bevisst at jeg tenker.

I bevissthetsbegrepet ligger en mulighet til at jeg blir bevisst meg i rommet, jeg får en ny erfaring av meg som kjenner hva jeg gjør og blir klar over hvor jeg er og at det er meg med min kropp, følelser og tanker som sitter og skriver og ser ut av vinduet. Jeg sitter hele tiden og tenker, skal jeg ha med det eller ikke, jeg kjenner ubehag i magen, uro i bena samtidig som jeg skriver det jeg tenker og er oppmerksom på.

Etikk og valg i undervisning

Så i alle dager, hvorfor sitter jeg og skriver om bevissthet, hva er så viktig med det? Det er fordi jeg savner at noen fremhever det å være bevisste mennesker som viktig i gestaltterapi. Vi må understreke viktigheten av det som er bevisst og ubevisst, det vi er kjent med og det vi ikke vet om hos oss selv. Evnen til å tenke og reflektere og gi mening til det som skjer, er med på å gjøre meg til et sosialt menneske med etisk ansvar for hvordan jeg er i verden. Dette er også viktig for studenter og gestaltterapeuter.

Jeg er bekymret for at undervisningen i gestaltterapi og coaching har for stort søkelys på at studentene skal bli vare og oppmerksomme på sanser, kropp og følelser, impulser og behov og at det ikke er nok oppmerksomhet på å bli bevisste og ansvarsfulle terapeuter som ser sitt etiske ansvar i sin utforskning av klientenes. Det er viktig som terapeut og coach å være klar over at klienter som søker hjelp, lever i en kulturell og sosial sammenheng og at det som oftest er komplekse og motstridende behov som ligger bakenfor deres utfordringer. Det er ikke nok om klienter blir klar over at de ikke er tilfredse i sitt ekteskap eller jobb, de må bli gjort oppmerksom på at det ved et hvert valg er noe som velges bort. Terapeuter har et etisk ansvar for valg av intervensjoner, hva de velger å ta opp og hva de velger å holde tilbake, hva de mener er best for klientene. Etisk ansvar og konsekvenser av valg er bare mulig når vi er bevisste og reflekterende.

I undervisning er det derfor viktig å øke studentenes bevissthet om hva de tenker, sier og gjør når de øver på å bli terapeuter. Vi lærer dem både å observere og legge merke til det de ser, hører og fornemmer, og også å reflektere over og bli bevisste om det de gjør i sitt arbeid med klienter. Dette gjør vi blant annet ved å stille spørsmål som for eksempel: Hva var det som fikk deg til å si eller gjøre sånn og sånn? Hva trodde du det kunne lede til? Hva var dine impulser? Hva var dine tanker? Hva kom ut av det du sa eller gjorde? Hva skjedde etterpå? Studentene lærer å bruke aksjonsforskningsmodellen (Skottun & Krüger, 2017, s. 162-166) til å bli bevisste hvilke hypoteser de hadde, hvilke intervensjoner og eksperimenter de valgte, til å observere hva som kom ut av eksperimentene og hvordan de kan arbeide videre. De bruker også gestaltdiagnoseskjemaet (Skottun & Mjelve, 2018) for å reflektere over sitt arbeid med klienten og bli bevisst hva som skjer med dem og mellom dem og klienten i løpet av samtalene de har. Disse måtene å evaluere arbeidet de gjør som terapeuter og coacher på blir dessuten støttet opp med veiledning både i undervisningen og i egne veiledningsgrupper. Mye av det skrivearbeidet som pålegges studentene under utdanningen, er også ment å bevisstgjøre dem både på egen læreprosess og valg de tar under utdanningen. Oppgaveskriving har dessuten mye søkelys på bevisstgjøring og at de skal lære å bruke gestaltteori som støtte til praksis. Så det er stor vektlegging på bevisstgjøring av studenter i deres arbeid som terapeuter og coacher, men er det nok etiske refleksjoner knyttet til det klientarbeidet de gjør? Dette er jeg mer usikker på. Spør vi om hva de etiske konsekvensene kan være av at klienter blir bevisste at de er utilfredse i sine ekteskap, at de alltid har vært den som ofrer seg i et forhold, at de nå ønsker å følge sine behov og forlate sin samboer eller slutte å pleie sin syke mor eller hjelpe sine barn? Mye terapiarbeid går ut på at klienter blir vare og oppmerksomme på hvordan de har undertrykt sider av seg selv og utilfredsstilte behov de har. De kan være utslitte, ha konflikter på jobben og spørsmålet kan være om vi støtter dem til sykmelding og til å følge undertrykte og ukjente behov. Utforsker vi nok de motstridende behovene, behovene som ligger under for det de har valgt å gjøre i mange år?

Det er viktig at studentene har hatt terapeuter som har støttet dem i slike etiske vurderinger når de har blitt oppmerksomme på sine uutforskete sider, lengsler og behov. Men har de hatt terapeuter som har hjulpet dem med å se underliggende behov og valgenes konsekvenser både etisk, moralsk og følelsesmessig?

Avslutning og nye muligheter

I dag reiser Daan og jeg hjem etter mer enn tre ukers ferie og karantene. Jeg har sovet dårlig i natt. Bekymringene kom snikende og etter hvert ble det vanskelig å sove. Jeg klarte ikke å legge bort tankene om hva som ventet meg av oppgaver, jobb og forpliktelser. Det var da jeg innså at det hadde vært fint med noen uker langt hjemmefra der det var begrenset hva jeg kunne gjøre. Jeg har hatt et frirom til refleksjon og skriving, og det har vært en god opplevelse å sette ord på tanker jeg har gått med lenge. I denne skriveprosessen har jeg hatt stor glede av å dele min tekst med min gode kollega Vikram (Kolmannskog) og få hans kommentarer og tanker. Min forståelse av både bevissthet, ansvar og etikk har blitt utvidet i denne dialogen. Å lese hans tekst etter hvert som den vokste fram mens jeg skrev min tekst, har vært inspirerende og berikende for meg.

Litteraturliste

Van Baalen, D. (2002). Awareness er ikke nok. I S. Jørstad og Å. Krüger (red) Den flyvende Hollender, Festskrift. (s. 42-46). Oslo: NGI.

Herrestad, H. (2014). Awareness og fortolkning. Norsk Gestalttidsskrift. XI(1), 77-84.

Skottun, G. (2012). Awareness, teori og praksis. Norsk Gestalttidsskrift. IX(1), 7-25.

Skottun, G. (2020). Fra awareness til varhet. Norsk Gestalttidsskrift. XVII(1), 9-20

Skottun, G. og Krüger, Å. (2017). Gestaltterapi. Lærebok i teori og metode. Oslo: Gyldendal Akademisk

Skottun, G. og Mjelve, H. (2018). Bruk av diagnoseskjema i gestaltterapi. Norsk Gestalttidsskrift. XV(1), 9-31

Malt, U. og Mørk, T. W. (2020). Gestaltterapi. Store norske leksikon. Hentet fra: snl.no/gestaltterapi