Vår 2022
Fra redaksjonen
Vi i redaksjonen har i lengre tid arbeidet med å lage en egen nettside for tidsskriftet og denne våren kan vi endelig ta den i bruk og legge ut innholdet i tidsskriftet på den. Denne nettsiden er åpen for alle lesere og du finner den på adressen: gestalttidsskriftet.no. Når du åpner siden, finner du artiklene sortert under de samme kategoriene som er brukt i tidsskriftet. Vi har valgt å legge ut dette nummeret i sin helhet og vil gjøre det samme med fremtidige numre. Etter hvert vil vi også legge ut tidligere fagartikler og vitenskapelige artikler. Hensikten er at nettsiden skal bli en åpen database for viktige artikler innenfor gestaltfaget som alle kan søke i. Tidsskriftet vil fortsatt utgis på papir og sendes eller deles ut til studenter og abonnenter og legges ut på hjemmesiden til NGI. Vi har bestemt at heretter skal forsiden av tidsskriftet være den samme for hvert nummer, den vi brukte høsten 2021.
Det er en lettelse at vi endelig har fått på plass egen nettside. Det har lenge
opptatt oss at tidsskriftet med alle sine fine og viktige artikler ikke har vært
tilgjengelige og nådd ut til flere. Det er mange som er interessert i gestaltfaget og søker informasjon om hva det er både teoretisk og i praksis. Nå får
disse større muligheter til å få en slik kunnskap gjennom et stort utvalg av
tekster om blant annet forskning, teori og praksis, intervjuer og bokomtaler.
Vi håper at dere lesere hjelper oss med å spre informasjonen om den nye
nettsiden slik at gestaltfaget kan bli mer kjent og verdsatt.
I forberedelsene til dette nummeret har jeg vært opptatt av teorien om figur-
grunn som gestaltteorien henter fra gestaltpsykologien og persepsjonsteorien.
Det er tydelig for meg at det å lage en nettside, lett har blitt bakgrunn og at innholdet i tidsskriftet har blitt figur. Tekstene er det som skaper tidsskriftet, publisering og salg er en annen side av en redaksjons arbeid, og det har tatt tid før vi
sammen har klart å prioritere nettsiden. Denne vinteren har jeg dessuten hatt
så mange figurer, så mye som jeg har vært opptatt av, at jeg med stor bevissthet
har valgt hva som skal være figur i øyeblikket. Nettopp bevissthet og valg og
det etiske ansvar som følger når jeg er bevisst, er del av temaet jeg skriver om
i et essay i dette nummeret. Her skriver jeg om noe av det jeg har vært opptatt
den siste tiden, alle figurene som har kommet og gått og valg jeg har gjort på
bakgrunn av dem. Vikram Kolmannskog har fulgt opp min tekst med et essay
han har kalt: Koronarefleksjoner. En respons på Gro Skottuns essay om bevissthet og etisk ansvar, der han også reflekterer over hva som har vært forgrunn og
bakgrunn for ham i det siste. Han deler sin kunnskap og tanker i en videre tenkt
dialog med meg som er berikende og inspirerende å lese.
I dette nummeret har vi med et tredje essay av Silje Larsen Grastveit, som hun
har kalt: Hva ville kroppen sagt hvis den kunne snakke? Teksten er en personlig fortelling om å øve opp varhet for kroppens signaler og forfatteren reflekterer her over egen prosess etter erfaringer med vold og knytter det opp mot
gestaltteori. Dette er en fin og var personlig fortelling med kloke refleksjoner
som det kan være lærerikt for andre å lese.
I artikkelen: Når skillet mellom deg og meg blir utydelig, skriver Maria Kristin Blixt Hauso, hvordan hun både flyter med og kjenner seg isolert sammen
med en klient. Da hun blir bevisst at de er fiksert i det gestaltteorien kaller
konfluens mellom dem, medfører det at hun med stor grad av varhet velger
hvordan hun støtter klienten i å dele sin historie og vise sin sårbarhet. Hun
har også en refleksjon rundt det å ha terapi digitalt, der hun hevder at for
denne klienten er det tryggere å møtes på skjerm enn fysisk. I neste artikkel:
Gjensidig forsterkning av må og bør, viser Ben Pedersen hvordan kontaktformen introjeksjon blir fiksert mellom ham og hans klient og hvordan det
fikserte kan løsne opp. Han beskriver hvordan klienten automatisk prøver
å gjøre det han som terapeut foreslår og hvordan han blir fanget i det. I eksempler viser han hvordan forsiktig eksperimentering medfører at klienten
gradvis begynner å bli mer oppmerksom på hvordan hennes automatiserte
forhold til bør og må, påvirker henne i relasjon til ham som terapeut og også
andre mennesker.
I forrige nummer av tidsskriftet skrev Bodil Fagerheim en omtale av
Annabell Stefanussen sin bok: Fredsarbeid i heimen. I dette nummeret intervjuer hun Stefanussen som forteller hvordan gestaltutdanningen har vært
med på å endre livet hennes. Den endringsprosessen hun gjennomførte,
gjorde at hun fikk bedre relasjoner, først og fremst til sine nærmeste. Også i
arbeidslivet ble det en ny vending: Fra å være frustrert og stadig prøve nye
jobber, skapte hun sin egen arbeidsplass gjennom konseptet Fredsarbeid i heimen.
Boka som omtales i dette nummeret av undertegnete er: Håndbok i Individualterapi, redigert av P.-E. Binder, L. Lorås og F. Thuen. I forrige leder skrev jeg om min begeistring for denne innholdsrike boka og jeg har ikke blitt skuffet. Det har vært en fornøyelse å lese og bla frem og tilbake i den mens jeg skrev bokomtalen. Og selv om det er ting å kritisere, er det bagateller, dette er en bok jeg anbefaler for alle som vil holde seg oppdatert og være informert innenfor fagfeltet psykoterapi.
Gro Skottun
Redaktør