Norsk Gestalttidsskrift

Den lekende vendingen 

Publisert i Norsk gestalttidsskrift, 23(1), 54–58. Les pdf-versjon her. Av Vikram Kolmannskog Å gjeninnføre lek i voksenlivet og terapeutiske prosesser med voksne er ikke en luksus, men en nødvendighet. Siden sønnen min ble født for fire år siden, har jeg vært nysgjerrig på oss og vår relasjon, ikke minst hva jeg lærer av å være sammen med han. Det har blant annet resultert i boka Reflections on Parenting from a Gestalt Therapist-Father, som har undertittelen Life with Leo, og som publiseres denne våren (Kolmannskog, 2026). Dette essayet er basert på et kapittel i den boka, et kapittel om det jeg…
To pappabetraktninger om barn

Publisert i Norsk gestalttidsskrift, 23(1), 66–70. Les pdf-versjon her. Reflections on Parenting from a Gestalt Therapist-Father Life with Leo Av: Vikram Kolmannskog Routledge, 2026, 164 sider. Så setter vi oss på huk Filosofi på høyde med barn Av: Sigrun HvervenDreyer, 2025, 284 sider. Omtalt av: Sven Dybwad Haagensen Dette er mine første bokanmeldelser. Tidsskriftredaktøren ga meg disse to bøkene og ba meg skrive anmeldelsen, uten videre instruks. Jeg sa som Pippi: Det har jeg ikke gjort før. Såklart jeg kan! Siden dette er et tidsskrift for gestaltterapi, nyter jeg privilegiet som kollega å få være synlig som lesende subjekt. Jeg…
Mening og ærefrykt i hjelperyrkene

Publisert i Norsk gestalttidsskrift, 23(1), 60–65. Les pdf-versjon her. Mot til å lære Veier til vekst og mening i hjelperyrkene. Av: Per-Einar BinderFagbokforlaget, Bergen 2025, 192 siderOmtalt av: Gro Skottun [Overskrift 1] Til min 80-årsdag fikk jeg denne boka av noen gode venner. Først tenkte jeg, dette gjelder ikke meg, jeg har pensjonert meg og er ikke lenger en del av dem som arbeider i et hjelperyrke. Men jeg ble nysgjerrig og begynte å bla i boka, og etter hvert fant jeg meg selv dypt engasjert i teksten. Jeg begynte å lese bakfra, for de to siste kapitlene (17 og…
«Tillit er for de privilegerte»

– en autoetnografisk studie av tillit i møte med mennesker med rusmiddelproblem Av Kristine Lauve Steensen Publisert i Norsk gestalttidsskrift, 23(1), 12–25. Les pdf-versjon her. Sammendrag I denne artikkelen blir fenomenet tillit i møte med mennesker med rusmiddelproblem undersøkt gjennom autoetnografisk metode. Forfatteren tar utgangspunkt i egne erfaringer som prosjektleder for et nytt sorggruppetilbud ved Huset Oslo og viser hvordan stigmatiseringen av mennesker med rusmiddelproblem trer frem i kollektivt traumefelt som forfatteren selv inngår i, og som former kropp, tanker og relasjoner. Gjennom en rekonstruksjon av personlige opplevelser, analysert i lys av Martin Bubers dialogfilosofi og Miriam Taylors traumeteori, utforskes…
Forsøk på å forske på gestaltterapi 

Av Daan van Baalen og Gro Skottun Publisert i Norsk gestalttidsskrift, 23(1), 27–52. Les pdf-versjon her. Dette er en artikkel om et forskningsprosjekt utført av førstelektor Daan van Baalen ved Norsk Gestaltinstitutt (NGI) i perioden 2017-2019. Motivasjonen for prosjektet var på sikt å få validert gestaltdiagnoseskjemaet som er i bruk ved NGI. Denne forskningen var et første skritt i en slik prosess, der van Baalen ville undersøke om det var en korrelasjon mellom resultatene ved bruk av et CORE-10 evalueringsskjema, som er validert, og gestaltdiagnoseskjemaet når disse ble fylt ut av henholdsvis klient og gestaltterapeut over tid. Artikkelen beskriver først…
Gestaltterapi. En verdibasert praksis  

Fra redaksjonen Av Per Terje Naalsund Publisert i Norsk gestalttidsskrift, 23(1), 5–10. Les pdf-versjon her. Utfordringer og muligheter Denne nye utgaven av Norsk Gestalttidsskrift bringer artikler om utfordringer og muligheter. Dette er sikkert typiske perspektiver på gestaltterapeutisk arbeid. Handler ikke gestaltterapi ofte om å finne muligheter i utfordringer?    Den første utfordringen som blir belyst i denne utgaven, er utfordringen med å skape tillit når en arbeider i rusomsorgen. Dette undersøker Kristine Steensen via autoetnografisk metode. Den andre utfordringen handler om hvordan vi kan forske på gestaltterapi. Daan van Baalen har forsøkt på dette i en årrekke. Denne utgaven bringer…
Gestaltterapi som kultur og praksis. Fra redaksjonen

I denne lederen ser Per Terje Naalsund på gestaltterapien som en variant av en dialogisk praksis med lange tradisjoner. Denne praksisen kan ta mange former og artiklene i Gestalttidsskriftet gir grunnlag for å tenke over retningen gestaltterapien beveger seg i akkurat nå, her, i vårt norske miljø. Det som trer fram i dette nummeret er at vi leter etter et språk for vår kroppslige tilnærming til terapiarbeidet. Andre temaer er etikk og kompetanse. Hvordan kan vi bidra med vår kompetanse og hvordan skal vi beskrive denne kompetansen?
På grensen mellom gestaltfaglig coaching og terapi

Marte Camilla Wright har forsket på hvordan avgrensningen mellom coaching og terapi oppleves for gestaltutøvere. Hun har intervjuet folk som har hatt erfaring med gestaltcoaching og bakgrunn som coach, veileder eller terapeut. Studien viser at dette skillet oppleves som utfordrende, men også at gestaltfaglig kompetanse oppleves som en styrke i arbeid med mennesker, uavhengig av formell rolle og uavhengig av om avgrensning mot terapi erfares som uklar. Studien viser slik at gestaltfaglig praksis krever bevissthet om de etiske problemstillingene som kan oppstå.
Resonans i relasjonen – om å stole på varhet i terapirommet

Veileder ved Norsk Gestaltinstitutt, gestaltterapeuten Camilla Weedon opplever at mange som kommer i veiledning blir for opptatt av teori. Selv om teori er viktig, så skal den støtte og ikke styre, forteller hun. Hun gir i denne teksten innspill til hvordan terapeuter kan jobbe med resonans i terapirommet og presenterer også to kasus-eksempler.
Kroppslig forankret empati

Kristine Lauve Steensen har intervjuet Emma Rommetveit om masteroppgaven hun har skrevet i klinisk psykologi. Her har Rommetveit intervjuet gestaltterapeuter om deres erfaringer med og refleksjoner omkring det hun kaller «kroppslig forankret empati» i møte med klienter. I intervjuet forteller Rommetveit hvordan gestaltterapiens praksis kan forstås innenfor psykologiens teori om «intuitiv empati». Hun deler sin fenomenologiske analyse av denne kroppslige forankrede empatien, der hun har funnet fram til noen essensielle komponenter ved fenomenet.

Norsk Gestalttidsskrift

Siste artikler